Jeg vil danse mot .....vår...

Jeg har fått noen kommentarer på at det ble bråstopp i bloggen min.
Jeg har vært i tankeboksen. Måtte kjenne på om jeg gadd å utsette meg for å blogge fra ei lita bygd, hvor de fleste lett kan finne ut hvem jeg er og åpne for at folk kan mene noe om alt...Det hadde vært enklere å gjemme seg bort i en leilighet i en drabantby i Oslo og gjort det samme.
Muligens må man ha prøvd begge deler for å skjønne hva jeg mener.Men blogging skal jo ikke være stress.Kanskje skal jeg fortsette å blogge sånn ca en gang i måneden. Så blir det omtrendt som mensen..At Bloggen min kommer med syklusen ;)
Idag har jeg tenkt å blogge vekk snøen. På min kant av landet, har høyere makter misforstått og sender snø i store mengder ned fra himmelen. Så men mine venner i sør pusser vinduer for å slippe inn vårsola, står jeg altså her å skuffler snø. Man kan bli værsjuk av mindre. Derfor har jeg gjort en hederlig innsats med å leke at det er vår. Det funker greit inne, men klart jeg fryser ræva av meg ute med småsko og nylonstrømper med snø til kneess...Dårlig deal.
Jeg har tatt noen grep og shoppa litt til heimen. Ikke sånn at jeg kan legge ut bilder av det. Min heim er ikke forbilledlig på noen måte. Men jeg liker meg her, og strengt tatt er vel det det viktigste? Nå når snøen kom som ei flodbølge over oss igjen , fikk jeg en sterk trang til å legge ned et veto og handle vårvarer, tulipaner og slikt! Den som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger, handler i feil butikk sies det - så jeg tok litt av og føler meg ganske happy nå faktisk.
Dagen begynte tristamentos.,
Wenhche Foss døde jo igå,r og formiddagen idag var fyllt med reportasjer som hedret minnet hennes. Jeg har ikke noe nært forhold til Wenche Foss i utgangpunktet, men sorg har jeg fått kjenne på noen ganger. Jeg er litt rart skrudd sammen, tror jeg. Mens andre står og hyyyler , kan det hele gå helt upåakta hen for mitt vedkommende. Så plutselig kan det skje noe og andre ler og blir flade av, så trigger det humøret mitt og jeg gråter mine modige tårer. Kan huske at jeg gråt ustpoppelig på kino en gang , da jeg så komedien mrs Doubtfire.
Idag var det varme, gode ord om Fru Foss, som satte gråten i meg. Tenk om man hadde klart å være litt som henne.Den medmenneskligheten hennes, storheten og rausheten, engasjementet, omsorgen. Tenk bare å komme på i sin sisate time og si at hvis man vil hedre hennes minne, skal man gi en oppmerksomhet til den som sjelden får en blomst !
Kreativt, skjønt menneske. Godt at hun fikk leve så lenge !

SUNday

Jeg er velsigna heldig med heimeservicen i helgene.
Somregel alltid er frokosten servert , når jeg finner det for godt å labbe meg ut av bingen min. Heldigvis skjønner jeg å sette pris på det også . Det gir en god start på dagen. Ikke er det noe offer for frokostverten heller, visstnok.
Idag var det ikke bare frokost på morgenprogrammet, men også en intimkonsert i stua skulle vise seg å være nøye planlagt.
KLokkeklar sang, små finurlige rekvisitter og stilig koreografi - er nok til å smelte et morshjerte:=) Også var den tilogmed gratis.
Jeg husker sjøl at jeg hadde stor glede av sånne aktiviterter da jeg var mindre. Et stearinlys til mikrofon, mammas skjerf til skjørt og luftgitar gjorde susen. Fikk man i tillegg skoga tak  i et publikum. tok det opplevelsen mot nye høyder. Helt til man plutselig blei for flau til å stå foran en foramling. Når jeg ser på kvaliteten av dagens musikalske opplevelse må jeg nok innrømme at den var på et litt høyere nivå enn det jeg sjøl klarte å komme meg opp på.
Her i huset går jentene på en skole, som har  "stolt og glad " som motto. Det er satsningsområde for skolen å våge å oppptre for andre. Gi bort en opplevelse. Gjøre andre glad! Verdier som du ønsker at ungene dine skal ta med seg i livet. Så ser man frukten av å samarbeide mot et mål , at man må øve for å bli god. At alle må bidra og kan bidra , sjøl om man har ulike forutsetninger. Sånt kan man like.
Så har jeg krydra søndagen med en tur ute i det fri. Frisk luft og sol , er ikke en helt feil kombinasjon. Og sol er ikke noen selvfølge på min kant av verden....Det eneste jeg gruer meg til med å få den hit på besøk om et par dager, er at da ser jeg at jeg utøver omsorgssvikt overfor vinduene mine...

Ha en solfylt og fin søndag videre

Hannemannemåne-

Ærer den som æres bør..........

Idag har jeg lyst til å prise folk som lever etter at  det er ærlighet som varer lengst.
Det kunne godt ha blitt en sutreblogg idag. Istedet er det deilig å formidle at av og til har man lov å ha flaks. Og idag var det faktisk min tur.
Vi har vært fem jenter på bytur idag. Vimsete, med mye på hjertet og mye å holde styr på klarte vi å somle bort en handlepose med en samla verdi på ca 1500 kroner...
Etter å ha kontakta åtte butikker, vektere og senterledelse fikk vi beskjed om at det der er sånt som skjer, og ofte er det folk som stikker av  med det. Det er visst mye svinn med sånt.
Sjuåringen min som har brukt opp sparepengene sine,  kunne lett blitt knust.
Jeg så for meg  ei dame som plutselig hadde vel mange sommertightser å gi bort i gave, eller at noen skulle slappa av i  ny blå kosedress og drukna ned i sofaen  med boka spis, elsk og lev og burde råtna av dårlig samvittighet etterpå. ...
Den nye sommerkjloen og de kule skoleklærne kunne passsa til mange sjuårsjenter der ute. ..Men det var tross alt vi som hadde kjøpt det. I to timer er vi sikre på at varene er borte for alltid.
Så ringer det en utrulig serviceminded vekter og forteller at noen frisører på Ålesund storsenter hadde hova inn fangsten og tatt kontakt med han.

OOOOOO STORE LYKKE !

Nå skal resten av kvelden nytes.
Kanskje burde vi kjøpt et par flakslodd også, mens vi har en bølge å surfe på.
Men det er vel måte på hvor mye flax man kan få på en dag....

HannePanne

Nybegynner`n har talt..

JEG HAR TENKT TIL Å DANSE MEG INN I BLOGGERNES VERDEN...........

Jeg liker å danse og har gjort det endel. Blogging vet jeg knapt hva er. For å tilnærme meg forsiktig bør jeg vel skaffe høvelige sko å blogge med.Jeg kunne jo brukt dansesko da, for  og følt meg konfertabel. Men de er hølete og utgåtte .
Jeg har inntrykk av at mange blogger med stiletthæler. Trykker den spisse hælen ned i sirlige kommentareer sånn at meningene svir på de riktige stedene.
De som er litt rundere blogger kamskje med platåsko. Da har de i tillegg muligheten til å betrakte verden ovenfra og ned.
Jeg kunne forsåvidt trengt klatresko. Så kunne jeg brukt bloggen til å komme meg oppover. Ut av gjørma. Gjerne med brodder, hvis jeg skulle komme til å bevege meg på glattisen.
 Å blogge med tøfler, blir kanskje litt vel laydback og kjedelig ??
 Fotformsko litt for forutsigbart?
 I Skisko hadde jeg bomma , men Støvler hadde vært i min ånd.
DA kan jeg plumpe rett ut i bloggen min og sprute på dem som fortjener det. Dessuten så kan man være kledd for enhver anledning i støvler. Har tom sett dem til brudekjoler..
Så lurer folk på hva jeg skal blogge om. Til det kan jeg si at det blir særdeles lite om neglelakk, hairexstansion og chabby chic stil i min blogg. De plassene er jo tatt opp for lengst.
Måtte du kose deg med bloggen min. Og kommenter den gjerne.
Men hvis du ikke har no fint å si, kan du godt holde kjeft.I allefall i dag.

Mvh Hannepålandet.